Rassikring er livsviktig!

Nasjonal rassikringsgruppe

Pressemelding 7. mars 2017:

Kvifor så stille om rassikring?

Lekkasjane frå den komande nasjonale transportplanen kjem som perler på ei snor. Nasjonal rassikringgruppe tykkjer det er mistenkjeleg stille om rassikring.

Regjeringa og støttepartia har den siste tida vore på signingsferd rundt om landet. Smilande har dei presentert godbitar frå den komande Nasjonal transportplan (NTP) 2018–2029, som ifølgje samferdsleministeren skal leggjast fram før påske. Det dryp dagstøtt informasjon om store prosjekt og satsingar frå nord til sør.

Uakseptabelt å vente lenger

– Eg er uroa over at det ikkje blir sagt noko i lekkasjane frå NTP om rassikring. Betyr det at regjeringa ikkje har noko ambisjon om å sikre det offentlege vegnettet i den nye planen? Altfor mange menneske har altfor lenge måtta leve og bu med rasfare. Det betyr redusert livskvalitet i kvardagen. Alle desse menneska fortener at den byrden vert løfta vekk frå skuldrane deira i Nasjonal Transportplan 2018–2029. Tolmodet er slutt, seier leiar Åshild Kjelsnes i Nasjonal rassikringsgruppe.

Rassikringsgruppa har lenge vore tydeleg på målsetjinga om at det offentlege vegnettet må sikrast mot rasfare innan 2030. Det er i dag 1700 raspunkt av høg eller middels faregrad som ventar på finansiering.

Nasjonal konferanse

På den nasjonale rassikringskonferansen i Tromsø 9. mars set gruppa igjen temaet på dagsorden. Og dei krev handling.

– Rassikring må prioriterast i NTP no, elles betyr det at innbyggjarar over store deler av Noreg må vente i endå fleire generasjonar før skule- og arbeidsvegen deira vert sikra. Det er heilt uakseptabelt, slår Kjelsnes fast.

Ho saknar ein heilskapleg plan for rassikring, og registrerer at denne ambisjonen manglar i grunnlagsdokumenta frå fagetatane.

– Då må vi setje vår lit til rikspolitikarane, seier ho.

Variert program

Den nasjonale rassikringskonferansen tek føre seg ei rekke tema knytt til rassikring. Blant dei som deltek er statssekretær Tom Cato Karlsen (FrP), som orienterer om regjeringa sitt arbeid for rassikring. Mads Gilbert ved Universitetssykehuset Nord-Norge snakkar om medisinsk beredskap i samband med skred, og Odd Hugo Pedersen i Norges lastebileierforbund fortel om erfaringar med næringstransportarbeid på rasfarlege arbeidsvegar.

I tillegg vert det innlegg ved blant andre Statens vegvesen, NVE og politiske innlegg frå medlemmar i transport- og kommunikasjonskomiteen på Stortinget.

Meir informasjon om konferansen og program finn du her.

 

For mer informasjon:

Åshild Kjelsnes, leder i Nasjonal rassikringsgruppe

telefon: 918 88 568

e-post: Ashild.Kjelsnes@sfj.no

 

 

 

Pressemelding 10. oktober 2016:

Ingen vilje til ekstra satsing på skredsikring

Regjeringen mangler 672 millioner kroner i forslaget til statsbudsjett på å oppfylle Nasjonal transportplan på skredsikring. Nasjonal rassikringsgruppe savner en helhetlig plan for sikring av vegnettet i Norge mot naturfare.

En samlet oversikt som er blitt utarbeidet i forbindelse med revidering av Nasjonal transportplan, viser kostnadsanslag på skredsikring av vegnettet på over 47 milliarder kroner. Likevel velger regjeringen å la være å oppfylle rammene på skredsikring i gjeldende NTP.

På tross av en økning i tilskudd til skredsikring av fylkesveger, oppfylles gjeldende NTP bare med 89,5% på riksveger og 91,3 % på fylkesveger i 4-årsperioden. Det mangler 672 millioner kroner, noe som er et dårlig signal å sende i det vi går inn i sesongen når skredhendelser er vanlige i nyhetsbildet.

Nasjonal rassikringsgruppe savner en helhetlig plan for sikring av vegnettet i Norge mot naturfare. En slik plan bør innarbeides i kommende NTP og gjennomføres i løpet av en 12-årsperiode. Dette budsjettframlegget tyder ikke på at regjeringen har noen ambisjoner om det, dessverre.

 

For mer informasjon:

Åshild Kjelsnes, leder i Nasjonal rassikringsgruppe

telefon: 918 88 568

e-post: Ashild.Kjelsnes@sfj.no

 

 

Pressemelding 29. februar 2016:

NTP-forslaget ikke i nærheten på skredsikring

Hoveddokumentet for Nasjonal Transportplan 2018 – 2029 er nå lagt fram.

Når det gjelder skredsikring, er dokumentet ikke i nærheten av å dekke de behovene som Statens vegvesen selv har dokumentert. Kostnadene til skredsikring er for hele landet beregnet til over 47 milliarder kroner for prosjekter med middels og høy prioritet. NTP-dokumentet foreslår i sin høyeste ramme å dekke inn under halvparten (23 milliarder) av dette i 12-årsperioden. Det vil altså gå ytterligere 25 år før vegnettet er sikret, basert på dagens kostnadsnivå.

Med tanke på at beregnede kostnader til skredsikring historisk sett har økt med like mye som bevilgningene, er det grunn til å tro at vi er minst halvveis inn i dette århundret før Norges veger er sikret mot skred. Det er en skremmende tanke.

Vi er svært langt unna målet om at alle norske veger skal være sikret mot skred innen år 2030, med mindre Samferdselsministeren og Stortinget gjør kraftige endringer i NTP-dokumentet som nå er lagt fram.

 

For mer informasjon:

Åshild Kjelsnes, leder i Nasjonal rassikringsgruppe

telefon: 918 88 568

e-post: Ashild.Kjelsnes@sfj.no

 

 

Pressemelding 25. februar 2016:

Kommende NTP avgjørende for skredsikring av vegene i Norge innen 2030

Mandag 29. februar blir forslag til Nasjonal Transportplan 2018 – 2029 lagt fram, og det knytter seg stor spenning til prioriteringene i dokumentet.

Nasjonal rassikringsggruppe har siden starten av 2000-tallet, kjempet for å sikre trafikanter skredsikre og trygge veger i hele landet. Fram til og med 2014 gikk bevilgningene til skredsikring av riks- og fylkesvegnettet oppover, og vi fikk tro på at vårt mål om at det offentlige vegnettet skal være sikra mot ras innen 2030, var innen rekkevidde. Dessverre har bevilgningene de to siste årene blitt reduserte.

Nå har alle Vegvesenets fem vegregioner i Norge oppdatert oversiktene over sine skredsikringsbehov. De viser et samlet kostnadsanslag på i overkant av 47 milliarder kroner. Behovet er større på fylkesvegnettet enn riksvegnettet, med henholdsvis 20,5 milliarder kroner på riksvegnettet og 26,7 milliarder kroner på fylkesvegnettet. Bare sikringsprosjekt i kategoriene høy og middels prioritet er med i disse tallene.

For å nå målet om at hele det offentlige vegnettet i Norge skal være sikret innen 2030, må det altså fra og med 2017 bevilges minst 3,4 milliarder kroner pr år. Skredsikring er en viktig nasjonal utfordring, og derfor må det prioriteres høyt i Nasjonal Transportplan 2018 – 2029.

Nasjonal rassikringsgruppe har store forventinger i forbindelse med framleggingen den 29. februar, og vi har store forventinger til at Stortinget i 2017 vil gjøre de nødvendige vedtak for å nå målet om å sikre de offentlige vegene mot skred innen 2030.

 

For mer informasjon:

Åshild Kjelsnes, leder i Nasjonal rassikringsgruppe

telefon: 918 88 568

e-post: Ashild.Kjelsnes@sfj.no

 

 

Pressemelding 8. oktober 2015:

Uforståelig nedgang på skredsikring av veg

I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2016 blir midlene til skredsikring av veg redusert med en kvart milliard kroner sammenlignet med årets budsjett.

Det er en dramatisk reduksjon når man ser det i sammenheng med de enorme sikringsbehovene som finnes på vegnettet pr. i dag og de ekstra utfordringene som forventes som følge av klimaendringer. Man ligger etter i forhold til oppfylling av Nasjonal transportplan, og trenger et krafttak i kommende budsjett for å komme i mål. Det er nødvendig å legge seg på et betydelig høyere nivå for å nå målsettingen om at alle offentlige veger skal sikres mot skred innen 2030.

Skredsikring på fylkesvegene får minst, noe som gir grunn til bekymring fordi det gir inntrykk av at sikkerheten på fylkesvegene prioriteres lavere enn på riksvegene. Mye av omstillingen i næringslivet og gjennomføringen av «det grønne skiftet» må nødvendigvis skje med fylkesvegnettet som en nødvendig og viktig del av det helhetlige transportsystemet.

En undersøkelse som Nasjonal rassikringsgruppe gjorde sist vinter, viser at så og si hele den ordinære bevilgningen til skredsikring av fylkesveger i 2014 ble brukt opp, men at store uløste behov står igjen.

At NVE får markant økte bevilgninger til flom- og skredforebygging er nødvendig og positivt, men det må komme i tillegg til sikring av vegnettet.

Nasjonal rassikringsgruppe forventer at Stortinget foretar en markant påplussing på skredsikringspostene i budsjettet. Det er helt nødvendig og vil være i tråd med de tverrpolitiske signalene vi får fra Stortinget.

 

For kommentarer og ytterligere informasjon, ta kontakt med:

Åshild Kjelsnes, Leder,  tlf. 918 88 568

 

 

Pressemelding 25. mai 2015:

Målsetting for skredsikring av vegnettet må inn i NTP

Den Nasjonale rassikringsgruppa viser til tidligere henvendelse til samferdselsdepartementet og ber om snarlig møte med samferdselsministeren vedrørende skredsikring av riks- og fylkesvegnettet.

En rekke alvorlige hendinger har ført til mange langvarige stenginger på hovedvegsambandene både i Sør- og Nord Norge, både i vinter og tidligere. Dette er en uholdbar situasjon, både for trygghet, livskvalitet og framkommelighet.

Den Nasjonale rassikringsgruppen har som målsetting at det offentlige vegnettet skal være sikret mot skred innen 2030. Det samme målet mener vi bør være styrende i ny NTP. De to nylige skredhendingene i Vaksdal på E16/Bergensbanen viser at dette er et tålmodig, og helt nødvendig mål.

I retningslinjene for ny NTP som ble sendt ut fra departementet 19. mai, er skredsikring nesten ikke nevnt. Vi mener at det ville vært naturlig å benytte muligheten og sette seg et konkret mål om å avskaffe skredfaren på alle kjente skredstrekninger og skredpunkt i løpet av den lange planperioden (12 år).

De mange menneskene som bor rundt om i landet og lever med rasfare, har krav på handling og løsninger i kommende NTP-periode. Vi setter vår lit til at samferdselsministeren mener det samme, og ser med forventing fram til snarlig møte.

For mer informasjon, kontakt Åshild Kjelsnes, leder i Nasjonal rassikringsgruppe, på telefon 91888568 og e-post: Ashild.Kjelsnes@sfj.no .

 

 

Pressemelding 2. mars 2015:

Arbeidet med rassikring må forserast

I går skjedde det igjen. 4 bilar vart tekne av skred, 11 personar var i livsfare, og nok ein gong var marginane på rett side slik at alle dei involverte slapp frå hendinga i live. Denne gongen var det eit 50 meter langt snøskred med ei høgde på to meter tettpakka snø, som trefte køyretya på hovudvegsambandet nord-sør langs Vestlandet, Europaveg 39.

Gjentekne gonger har hovudvegsambanda E39, E16 og E6 vorte stengde grunna ras og rasfare dei siste åra, ofte i lange periodar. Dette skapar store vanskar for transportnæringa, for verksemder, for kollektivtrafikken og for folk flest. Økonomisk kan dette kan målast i auka kostnader og tapt verdiskaping.

Redsla og uroa over å vere nøydd å ferdast langs desse rasutsette vegstrekningane derimot, kan ikkje målast økonomisk. Redsla og uroa finn ein i redusert livskvalitet for alle dei som må bu og leve med skredfaren. Dei vegfarande skal kunne ha tillit til at det offentlege  vegnettet er trygt å ferdast på.  Derfor må arbeidet med skredsikring forserast, noko anna er uakseptabelt.

I går var i heldige igjen. Dei ørsmå marginane spelte nok ein gong på lag, men vi veit alle at slike ras kan få dramatiske konsekvensar. Vi kan ikkje setje vår lit til marginar. Rassikring er eit nasjonalt ansvar og vi det vi må kunne setje lit til er forserte løyvingar.

Den nasjonale rassikringsgruppa har satt eit tålmodig og nøkternt mål om at det offentlege vegnettet skal vere sikra mot ras innan 2030. Sjølv om merksemda vedr. rasproblematikken har auka dei seinare åra, vil ein ikkje nå dette målet med dagens løyvingstakt.

Den Nasjonale rassikringsgruppa ber derfor  om eit snarleg møte med samferdslestatsråd Solvik-Olsen for å forsikre oss om at målsettinga vert innarbeidd i arbeidet med ny Nasjonal Transportplan.

For mer informasjon, kontakt Åshild Kjelsnes, leder i Nasjonal rassikringsgruppe, på telefon 91888568 og e-post: Ashild.Kjelsnes@sfj.no .

 

Pressemelding 10. november 2014:

"Rasa" inn på Plaza

Samferdsleminister Ketil Solvik-Olsen, fekk ei tung bør då han stilte på rassikringskonferanse for å snakke om regjeringas arbeid for rassikring.

Ketil Solvik-Olsen utgjorde, bokstavleg talt, rasfare på Oslo Plaza i dag. (Foto: Marit Brennset/Sogn og Fjordane fylkeskommune)

Det kan vere ei tung bør å vere samferdsleminister i Norge, med utfordringar rundt kvar ein sving. Børa vart endå tyngre då samferdsleminister, Ketil Solvik-Olsen, fekk i oppgåve å forårsake ras på Oslo Plaza i forbindelse med Nasjonal Rassikringsgruppe sin årlege rassikringskonferanse. Denne gongen var «raset» laga av isopor, men rasfare og ras er ikkje ukjent for samferdsleministeren.

- Fjellet er ein ven og ein uven, og ofte skjer det ting i  kvardagen som ikkje går som planlagt. Ras er eitt av desse utfordringane, innleia samferdsleministeren.

Vil ikkje spare

Solvik-Olsen la i talen sin vekt på at regjeringa ynskjer å bruke opp alle midlar som blir løyva til ras- og vegtryggleik, og ikkje «spare».

- På fylkesvegane våre er behovet større enn budsjettet, men det har alltid blitt brukt mindre enn den som har blitt løyvd. Det vil vi endre på. Vi må bruke pengane, og ikkje la dei stå på konto, seier han.

I sommar køyrde Solvik-Olsen heile E6 saman med fagfolk, for å sjå på tilstanden til den viktige vegen. Neste sommar er det E39 som står for tur.

- For meg er det viktig å sjå på prioriteringane våre. Det er viktig å betre situasjonen i distrikta, og vi er nøydd til å bruke pengane der det er viktigast. Å bruke pengar på kantstein for å pynte opp ein veg, framfor å sikre trygg framferd på ein fylkesveg, har vi feil prioriteringar.

Vil sikre mot ras innan 2030

Åshild Kjelsnes fekk òg moglegheita til å kjenne tyngda av raset. (Foto: Marit Brennset/Sogn og Fjordane fylkeskommune)

 

Åshild Kjelsnes, leiar av Nasjonal rassikringsgruppe og fylkesordførar i Sogn og Fjordane, ynskte deltakarane velkomen med eit uttalt mål om å sikre det offentlege vegnettet mot ras innan 2030.

- Oi, tenkjer dykk kanskje. Det verkar kanskje litt for ambisiøst? Men det er det ikkje, det er tvert om eit nøkternt og tolmodig mål. For den gode nyheita er at det er fullt mogleg, sa Kjelsnes frå podiet.

Kjelsnes snakka først og fremst om at det er ei tillitssak for dei vegfarande at vegnettet skal vere skredsikkert. Men skal vegnettet bli skredsikkert må det pengar til.

- I 2014 er ramma på 1714 millionar. Difor er det fullt mogleg å gjennomføre, men då kan ein ikkje ta eit steg tilbake og senke løyvingstakten til 1509 millionar kroner, slik framlegget i Statsbudsjettet no ligg føre, sa Kjelsnes.

 

 

Pressemelding 10. november 2014:

Kjempevondt og kjempevanskeleg

Framtidsutsikter og dramatiske hendingar stod på planen då Nasjonal rassikringsgruppe inviterte til rassikringskonferanse måndag 10. november. Blant dei som lever i frykt, er lærar ved Skåbu skule, Heidi Maurstad.

Heidi Maurstad fekk fortelje om Skåbu og deira bekymringar på rassikringskonferansen 2014. (Foto: Marit Brennset/Sogn og Fjordane fylkeskommune)

- Det er berre éin veg til Skåbu. Den er bratt på både oppsida og nedsida av vegen og blir brukt av både pendlarar og skuleelevar kvar einaste dag. For oss handlar det ikkje om «den gang då», men «kvar gang når», fortalte ein engasjert Maurstad.

- Føler eg burde hatt på meg hjelm

Læraren kunne fortelje at det ikkje er sjeldan ein må trekke på seg den gule refleksvesten, som er det er påbod om i alle bilar, og gå ut av bilen for å reinske stein før ein køyrer vidare.

- Kvar gang eg køyrer den vegen føler eg at eg burde hatt på meg hjelm. Sjølv om det ikkje ville hatt noko å seie om ulukka først var ute.

På fleire av strekkene langs Skåbuvegen har det ikkje berre rasa over vegen, men frå undersida. Dette har gjort at det fleire gonger berre har hengt att gyngande asfalt på vegen, medan grunnen under har forsvunne.

- Om ein skal vere så uheldig å køyre over dette, eller komme inn i eit ras, så blir ein skyvd nedover. Og her er det ikkje slik at ein stoppar opp, her blir ein ført heilt ned til botn, til elva, sa Maurstad.

- Borna er det mest dyrebare vi har

Det som bekymrar Maurstad mest, er at alle borna blir køyrt langs denne vegen, kvar dag.

- Borna er det mest dyrebare vi har. Når vi sender alle borna våre i same bussen langs denne vegen, så blir vi veldig sårbare. Frykta og uvissa er kjempevond og kjempevanskeleg. Både for oss og for ungane våre. Alle fortener ein trygg veg, seier ho, og avsluttar med ei bøn til rassikringsgruppa:

Vår bønn er at denne gruppa skal fortsetje å jobbe for å få dei sårt tiltrengte rassikringsmidla som vi treng.

Vil sikre innan 2030

Leiar i Nasjonal rassikringskonferanse, Åshild Kjelsnes. (Foto: Marit Brennset/Sogn og Fjordane fylkeskommune)Leiar i nasjonal rassikringsgruppe, Åshild Kjelsnes, seier seg hjartas einig i Maurstad sin konklusjon.

- Vi fortener alle ein trygg veg, det er det ikkje noko tvil om. Og det er noko vi vil jobbe for. Vårt mål er, med dei raspunkta som er kjende og vurderte i dag, at det offentlege vegnettet skal vere sikra mot ras innan 2030, seier ho.

For at dette skal skje, er det ikkje berre rassikringsgruppa som må trå til.

- Dette forutset at ein må ha ei løyvingstakt på 2 milliardar kroner – årleg. I 2014 er ramma på 1714 millionar kroner.  Derfor er dette fullt mogeleg å gjennomføre, men då kan ein ikkje ta eit steg tilbake og senke løyvingstakten til 1509 millionar kroner, slik framlegget i Statsbudsjettet no ligg føre, seier Kjelsnes.

 

 

Pressemelding 8. oktober 2014:

Statsbudsjettframlegget er dårleg nytt for nasjonal rassikring

I statsbudsjettet som vart framlagd i dag, vart løyvingane til rassikring i 2015 redusert med 204 mill kroner, ein reduksjon på nær 20 prosent frå inneverande år.

 I 2014 er det løyvd 1704 mill kroner til rassikring på fylkes- og riksvegnettet.  I budsjettframlegget for neste år er dette redusert til 1510 mill.   Det  betyr at etter fleire år med jamn auke i løyvingane, har den blåblå regjeringa satt bremsene på .

- Dette er veldig skuffande og vil bety lengre ventetid på trygge vegar for mange innbyggjarar rundt om i landet, seier leiar i den Nasjonale rassikringsgruppa,  Åshild Kjelsnes.

Målsettinga for rassikringsgruppa er at det offentlege vegnettet skal vere sikra mot rasfare innan 2030.  - Med den utvikla i løyvingane vi har hatt dei seinare åra, har dette målet vore innan rekkevidde, seier Kjelsnes. - Budsjettframlegget i dag viser dessverre at regjeringa Solberg ikkje har tilstrekkelege ambisjonar om å sikre at trafikantane skal kunne ferdast trygt på vegane våre innan overskueleg framtid.  Kjelsnes set si lit til at fleirtalet på Stortinget vil sikre at ambisjonen om skredsikkert vegnett innan 2030 framleis skal stå ved lag.